Emne: Informasjonskompetanse

RSS – Really Simple Syndication

RSS er meget kort sagt et filformat der man kan abonnere på nettsider man følger med på. Du kan for eksempel legge til blogger og nyhetssider som oppdateres automatisk. Du får altså samlet alt på ett sted istedenfor at du må besøke hver enkelt side for å se etter oppdateringer.

RSS er et web 2.0 verktøy som styrker både min og mine elevers informasjonskompetanse. I den jungelen vi nå har av nettsider er dette en enkel og praktisk måte å få med seg det viktigste. Dette er et flott hjelpemiddel å lære elevene å bruke når de nå skal navigere rundt i jungelen. Vi kan sammen finne sider som kan være ressurser for deres skolearbeid. I forhold til foreldrene kan de følge med på skolen og elevenes blogger, eller skolens nettside og enkelt holde seg oppdatert.

For min del kan jeg nå få meg meg oppdateringene fra mine egne medstudenters fagblogger, oppdateringer fra forskning.no i forhold til artikler om helse ettersom jeg studerer Mat og Helse, oppdateringer fra høskolens nettside og ikke minst de nyhetene som interesserer meg. Jeg kan også knytte opp mailen min og få oppdateringer på vær og lage huskelister. 

                                                                                                          

http://www.netvibes.com/en

 

 

Emne: Sammensatte tekster

Creaza

Jeg har nå satt meg inn i et program som heter Creaza. Dette er et program der man kan jobbe med film, bilder og lyd. Selv har jeg lekt meg med å lage en tegneserie, noe som var både enkelt og gøy. Her kan man velge forskjellige «maler», noen fra kjente eksisterende eventyr som Rødhette og ulven, og noen uten tilknytning til noe i det hele tatt. Dette gir en variert måte å arbeide med tekst på. Elevene kan jobbe med eventyr og lage sine egne versjoner av de gode, gamle vi kjenner fra før. De kan dikte opp sine helt egne eventyr, eller lage tegneserier basert på historiske hendelser og personer. De kan dikte og lage egne fortellinger eller lage små komistriper eller enrutere.

Dette er en flott mulighet til å jobbe tverfaglig eller i grupper.

Ta for eksempel kompetansemål etter 7. årstrinn i samfunnsfag, historie. Der Står det at elevene skal «presentere historiske hendingar gjennom å lage to forteljingar om same hendinga, sett frå ulike ståstader». Å lage en tegneserie er en flott måte å jobbeme med dette, de får brukt krativiteten og skapergleden sin samtidig som det setter seg inn i en historisk hendelse. De får utviklet sin digitale kompetanse og det kan knyttes opp til fagene norsk og kunst og håndverk.

Kompetansemål i norsk etter 7. årstrinn, sammensatte tekster:

-lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy

-bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon

Kompetansemål i kunst og håndverk etter 7. årstrinn, visuell kommunikasjon:

-lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film

-sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker hverandre i ulike sammenhenger.

Her er en lenke til min lille tegneserie som jeg har laget for å vise hva man kan gjøre. Det er viktig å poengtere at dette bare en demonstrasjon. Men det var innmari enkelt å lage og man kan legge til mange effekter og få til morsomme tegneserier uten å være proff på noen som helst måte.

                                                                                                          

http://www.creazaeducation.com/cartoonist

http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=158731&v=5&s=2&kmsid=138415

http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=5623&v=5&s=2&kmsid=5665

 

Emne: barn og unges digitale hverdag

Er det skolens oppgave å skape motkultur til det som skjer i samfunnet?

 

The New Yourk Times skrev i 2011 en artikkel om The Waldorf School fo the Peninsula. Dette er en privat skole som forbyr dataer på skolen og skjermer generelt. I artikkelen kan man lese at mange av elevene har foreldre som jobber innenfor databransjen som Google, Apple, Yahoo og Hewlett-Packard. De mener at databruk hemmer kreativ tenking, bevegelse, meneskelig interaksjon og konsentrasjon. En av foreldrene Alan Eagle jobber for Google og sier i artikkelen at teknologi skal forekomme til riktig tid og på riktig sted, og det er ikke på skolen. Han sier og at teknologien i dag er så enkel å sette seg inn i at det er ingen grunn til at de ikke kan vente til de blir eldre med å gjøre det.

I kontrast til dette er digital kompetanse nå en femte grunnleggende ferdighet elevene skal tilegne seg i norsk skole. Karlsen og Wølner skriver i boken sin at dette er med på å skape interessante pedagogiske utfordringer for undervisningsmåter og at «bruk av internett gir muligheter som livet i klasserommet ikke har, med blant annet bruk av hypertekster og fleksibilitet når det gjelder tid og sted».

Barn og unge lever nå i en teknoligisk verden med datamskiner og skjermer rundt seg hele tiden. Skal vi skjerme dem mot dette? Nesten alle norske barn spiller spill på enten konsoll eller PC. Skal ikke skolen ta i bruk kompetansen som elevene besitter? Er det riktig å skille skolen fra resten av verden? Skal skolen forbli som den er bare fordi vi vet at det fungerer? Det er jo faktisk ikke sånn at elevene ikke får noen form for menneskelig ineraksjon i skolehverdagen. Man er fremdeles en del av et felleskap der man må forholde seg til både medelever og lærere. Og hva angår kreativ tenking har ikke det noe å si om man sitter foran en PC eller ikke. Man har programvare man kan skape produkter med. Filmprogrammer og video, bilderedigering og tegneprogrammer.

Nå har jeg kommet med synspunkter på hvorfor man skal jobbe digitalt i skolen og jeg må innrømme at jeg har problemer med å se hvorfor skoler som Waldorf skal ha en nulltoleranse for dette. Nå er det jo ikke sånn at det trenger å være svart – hvitt, man trenger en kombinasjon. Skolehverdagen til de aller fleste elver er ikke heldigital.

                                                                                                            

Karlsen, Asgjerd Vea og Wølner, Tor Arne: "Den feme grunnleggende ferdighet". 2006:Oslo. Gyldendal akademiske

http://www.nytimes.com/2011/10/23/technology/at-waldorf-school-in-silicon-valley-technology-can-wait.html?_r=2&pagewanted=all

Emne: IKT og tilpasset opplæring

Problematiser forskjellen på § 5.1 og §1

  

I opplæringslova § 1-2 blir begrepet ”tilpasset opplæring” brukt. Hva er forskjellen på dette og det som står i §5.1 ”særskilt tilrettelagt” opplæring?

Utanningsdirektoratet definerer tilpasset opplæring på denne måten:

«Tilpasset opplæring betyr at den enkelte elev skal få læringsmål som han eller hun faktisk kan klare å nå. Læreren må derfor kjenne elevens kompetanse og bruke oppgaver og/eller prøver for å kartlegge denne» (udir.no).

Særskilt tilrettelagt undervisning er derimot et tilbud enkeltelever får som av en eller annen grunn ikke får utbytte av den «vanlige» tilpassede undervisningen. For disse elevene blir det utarbeidet en individuell opplæringsplan og de kan ha har krav på ressurser som ekstrahjelp, programvare og ekstrautstyr til PC.

Men hvem er det som bestemmer om den tilpassede opplæringen er tilpasset nok? Finnes det elever med særskilt tilrettelagt undervisning i skolene, som egentlig kunne klart seg uten, hvis opplæringen hadde vært tilpasset nok? Det gjør det helt sikkert. Jeg kan ta frem et eksempel fra den tiden jeg jobbet i barnehage. Vi skulle få en 5 år gammel gutt overført fra en annen barnehage og over på vår avdeling. Vi fikk høre fra den andre barnehagen at han var meget utfordrende og passet vel egentlig bedre inn i en dyrehage. At han burde få en form for diagnose var det ingen tvil om. Greit tenkte vi, blir spennende dette her. Gutten ankom og ingenting spesielt skjedde. Det viste seg at han var både omgjengelig og smart. Forskjellen på vår avdeling og den forrige var at vi tilbragte det meste av tiden ute i friluft. Han fikk brukt energien sin på å klatre i trær og leke, fremfor å sitte på et bord inne og lage ponnitegninger med de gamle tantene. Poenget er at det er ikke alltid det skal så store justeringer til. Tilpasset undervisning handler om å kjenne elvene sine slik at man kan gi dem læringsmål de faktisk kan klare å nå, men også hvordan de kan klare å nå dem. Her tenker jeg på Gardner og de forskjellige læringsstilene.

At elevene med IOP kan ha rett på ekstrautstyr og programvare til PC betyr at det kan være en ressurs for dem. Hvis læreren har kunnnskap om didaktisk bruk av IKT og bruker dette som en del av den vanlige tilpassede undervisningen, kan jo dette være det eleven trenger for å kunne følge den. Hvis man både har en visuell eller en taktil læringsstil, sier det seg selv at man blir ukonsentrert av tavleundervisning og forelesninger. Skolen må generelt bli flinkere til å benytte seg av de alternativene som fins, og digitale hjelpemidler er ett av disse. 

                                                                                                           

http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Veileder-fremmedsprak-cont/Undervisningsveiledning-til-lareplan-i-Fremmedsprak/Hoyremeny/Tilpasset-opplaring/

 

 

Emne: Tankeverktøy

Tanker om fremtidens teknologi i et læringsperspektiv

Pedagogen Skinner laget i sin tid «Læremaskiner» som et pedagogisk verktøy. Elevene krysset av svar på spørsmål og så kom det opp om det var riktig eller galt. Noe som ikke er en ukjent metode på skoler i dag. Hvis Skinner hadde levd i dag, hadde han nok satt meget pris på spill som Jeopardy og Vil du bli millionær? Klasserommene hadde nok vært tilpasset læring av denne typen. Behaviorismen og Skinner ser på mennesket som passivt, en maskin du kan lære hva som helst. I enkelte fremtidsfilmer kan man bare laste inn programvare i jernen. Ta for eksempel denne snutten fra filmen Matrix. Skinner hadde danset seiersdansen sin hadde han sett dette. Nå er ikke dette realistisk verken i dag eller i nær fremtid, men det sier kanskje noe om hva pedagoger som han hadde jobbet mot og sett for seg i fremtiden. Simmulatorer med opplæringsfilmer og touch- screens ser jeg for meg kan bli en vanlig del av et klasserom etterhvert.

Papert og Piaget tilhørte den koknitive konstruktivistiske måten å tenke på. Det handler hovedsakelig om at mennesker lærer av interesse og utforsking. Med så mye forskjellig programvare vi har i dag, har vi utallige muligheter for å få til et slikt læringsmiljø. Hvis man liker å holde på med film kan man bruke filmprogram å jobbe med. Elevene kan for eksempel få en lett innføring av læreren før man selv setter seg ned og videre finner ut hvordan det fungerer. Papert lagde skilpadderoboten sin som man kan se blir brukt som et pedagogisk verktøy i denne videoen. Med tanke på at denne filmen er fra 1983, hadde han nok klart å lage mye mer teknisk avanserte roboter med mye større muligheter i dag. Det må nevnes at det finnes meget avanserte robotverktøy som blir brukt i skolesammenheng i dag, men i den norske grunnskolen er ikke dette noe som forekommer ofte. Hadde papert levd i dag hadde kanskje ikke dette vært tilfelle. I nær fremtid vil nok den store forandringen være utvalget av programvare men også måten vi forholder oss til dataspill. Det er i dag store diskusjoner om hvorvidt dataspill har en positiv rolle innenfor læring. Men med tanke på hvor populært det er med spill som WOW og Sims kan vi ikke overse dette, og man må heller lære hvordan man kan bruke det som en ressurs og et læringsmiddel.

                                                                                                         

http://www.youtube.com/watch?v=N5b4_5hvOog

http://www.youtube.com/watch?v=bOf4EMN6-XA

 

Emne: Sosial Web

Har sosiale medier en plass i skolen?

I følge norsk mediebarometer 2010, bruker over 90% av 16-24 åringer internett i løpet av en gjennomsnittsdag( ssb.no ). Hvis man går på siden til synlighet.no kan man lese at i 2009 passerte antallet norske facebookbrukere 2 mill, og tallet har steget ytterligere 20% frem til januar 2012. Likevel strides ekspertene sosiale medier har noe å gjøre i skolen.

Jeg mener vi som lærere må møte elevene på deres hjemmebane når det gjelder bruk av IKT i skolen. Digital kompetanse er en femte grunnleggende ferdighet i kunnskapsløftet, og da må vi som lærere forholde oss til dette. Vi kan ikke bare bruke Power Point presentasjoner og la barna google litt når de holder på med oppgaver. Dette er verken inspirerende eller produktivt. Et stort motargument er at elevene blir distrahert fra undervisningen og sitter og chatter og spiller istedenfor å følge med på undervisningen. Man må ha klare retningslinjer for hvordan man vil at bruken skal foregå i klasserommet. Ta elevene med på diskusjonen og ikke minst, ta dem på alvor. Når jeg leser debatter om dette temaet får jeg inntrykk av at det eneste som skjer i norske klasserom er tavleundervisning, der elevene er umotiverte og sitter med laptopen sin. Det er ikke distraksjonen av facebook som er problemet i så tilfelle.

Mange lærere har rett og slett for liten kompetanse i forhold til didaktisk bruk av IKT. Man kan lett lage undervisningsopplegg rundt bruk av sosiale medier. Man kan for eksempel lage profiler på facebook av kjente historiske personer, man kan lage videoer og publisere på You tube, lage fagblogger som denne eller en Wiki som den jeg har lagt ut lenke til rett nedenfor. Mulighetene er uendelige. 

Wiki 

                                                                                                           

http://www.ssb.no/emner/07/02/30/medie/sa121/sa_121.pdf

http://www.synlighet.no/facebook/statistikk-antall-brukere/?gclid=CKjD3_Giw68CFfAtmAodyUz9Xw