Emne: Hensyn

I forhold til personvern og åndsverkloven har man mye man skal forholde seg til med tanke på publisiering av bilder i oppgaver, blogger og hjemsider. Når man er lærer i skolen kan man ikke automatisk legge ut bilder av elevene sine på skolens nettsider. I Åndsverksloven heter det at fotografen har enerett til det fotografiske bildet hele hans levetid og 15 år etter hans død, men også 50 år etter det ble laget (Åndsverkloven §43a). Hvis det er et åndsverk, blir det med en gang et fotografisk verk og da varer opphavsretten hele opphavsmannens levetid og 70 år etter hans død (Åndsverkloven §40). Man skal også få tillatelse av dem/den som er avbildet.

Hvis man da vil publisere klassebilde på skolens hjemside må man få tillatelse fra foreldrene og elevene på bildet, samt fotografen. Dette gjelder med alle bilder man tar, om det så gjelder elevene i læringsarbeid, på ekskursjoner, på turer, på tilstelninger under skolens regi etc. Det mange lærere gjør er å dele ut et skjema der de spør om tillatelse for å publisere bilder av elevene. Dette bør gjøres en gang i halvåret ettersom familiesituasjonene forandrer seg fort i våre dager. Det kan være ulike årsager til at de ikke vil publisere bildene. De kan ha fått hemmelig adresse grunnet et voldelig familiemedlem eller lignende.

Er det foreldrene som bestemmer eller skal man ta hensyn til barna? Dette sier ikke lovverket noen ting om. Men det sier at den som er avbildet skal samtykke, så da bør man få tillatelse fra barnet som er avbildet. I det man fyller 15 får barn en del rettigheter, så det kan være en regel å forholde seg til.

Emne: Regneark

Min egen erfaring med bruk av digitale regneark i skolen er svært begrenset. Jeg har litt erfaring med bruk av Excel på videregående, men der stopper det. Jeg har vært en del uker ute i praksis og hatt forskjellige fag, blant annet matematikk i 6. og 7. klasse. I den perioden vi var der ble det ikke benyttet denne typen program, jeg fikk heller ikke noe inntrykk av at det skulle brukes.

I tillegg til DKL-studiet, går jeg også mat, kultur og konservering. Jeg ser helt klart måter å benytte seg av digitale regneark her. Man kan lage prisoversikter av produkter, sammenligne forskjellige butikker, finne gjennomsnittspris, billigste produkt, dyreste produkt og så videre. I kunnsakpsløftet står det under kompetansemål etter 7. årstrinn i Mat og Helse at elevene skal kunne «bruke regning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet». Her har man som lærer en gyllen mulighet til å bruker digitalt regneark. Her kan elevene skrive inn oppskriften sin, legge til nødvendige formler og så vil oppskriften forandre seg etter hvor mange porsjoner de legger inn.

Jeg har i teksten nevnt Excel som et program man kan bruke. Det er en del av Microsoft Office pakken som mange har, så dette er mye brukt. Dette koster penger, men OpenOffice har en versjon og det samme har Google.

                                                                                                                                                                    

Læreplanverket for Kunnskapsløftet. 2008.

Emne: Lyd

Vi har nå jobbet med en leksjon om lyd og lydfiler. I forbindelse med dette har vi også skrevet en mappeoppgave som går ut på å lage et undervisningsoplegg der elevene skal jobbe med lyd og innspilling. Musikkprogrammet vi har satt oss inn i heter Audacity og er helt gratis. Der kan man spille inn lyd, redigere den, legge på musikk og andre effekter. Når jeg nå har jobbet med øvingsoppgavene vi har fått, syns jeg det har vært relativt enkelt å sette seg inn i programmet og finne ut av de forskjellige funksjonene. Det har også ligget lenker ut til en veiledningsside der en Mr. Lars Carlsson hjelper til med å finne frem i Audacity og vise oss de forskjellige funksjonene. Lenke til siden finner du her. Dette programmet er kjempefint å bruke sammen med Picasa, der du da kan legge på din egen innspilling oppå en bilderserie. Man kan dramatisere og lage fremføringer. Jeg skal i min mappeoppgave bruke Audacity til å lage et undervisningsopplegg i samfunnsfag, der elevene skal lage en radio-nyhetssending. De skal da lese opp nyheten, eller nyhetene i et spor, og legge på et nytt spor med musikk. Etter denne innføringsleksjonen jeg nå har holdt på med skal dette gå kjempefint. Og jeg skal lett kunne lære dette videre til fremtidige elever. Selvfølgelig er dette et kjmpefint verktøy i musikkundervisning, men også i norsk der elevene kan lese inn tekster.

Emne: Digitale bilder.

Vi har nå hatt to dager med undervisning på skolen som bl.a. har dreid seg om hvordan man tar digitale bilder, redigerer dem og hvordan vi forholder oss til opphavsrett. Med et skikkelig digitalt kamera har du utrolig mange flott muligheter hvis du tør å skru av auto-knappen. Vi kan eksperimentere med lysstyrke og skarphet ved å forandre blenderåpning, lukkertid og ISO. Dette skal jeg ikke gå nærmere inn på nå.

 Andre dagen fikk vi utdelt en oppgave som skulle jobbes med i grupper. Den dreide seg om å ta bilder, redigere dem og sette dem sammen til en fotofortelling. Dette er en veldg fin måte å jobbe med aktuelle tema i klassen. Det kan tas opp seriøse eller mindre seriøse tema etter hva som passer.

Gruppen vår startet med en liten idemyldring der vi bestemte oss for et tema vi ville jobbe med, og satte fort opp et manus til historien. Hadde et relativt kraftig tidspress så det måtte gå fort. Å ha så stramt tidsskjema er ikke å anbefale hvis man skal jobbemed dette i skolen. Kvaltiteten på fotofortellingen er på ingen måte opptimal, men vi fikk gjennomført oppgaven. Da vi hadde tatt bildene og benyttet oss av all den nye informasjonen om funskjonene på kameraet, var det tid for redigering. Vi lastet ned bildeprogrammet Picasa, som er et godt verktøy for bl.a. å systematisere bildene man har på maskinen og gjøre enkel redigering. Har du googlekonto kan du og lage nettalbum som du kan dele med hvem du vil. Der satte vi sammen de bildene vi ville bruke til fotofortellingen. 

I tillegg til dette benyttet vi oss av redigeringsprogrammet Picnik. Fikk justert litt på lys og kontrasterfor for å få et litt mer helhetlig uttrykk, og redigert bort uønskede elementer. Dette vil jeg ikke ha noe problem med å anbefale å bruke i en skoleklasse. Programmene var veldig enkle å sette seg inn i, og det at man kan logge seg på med googlekontoen gjør det veldig enkelt å samarbeide og dele bilder. Jeg har tidligere i bloggen vært inne på Google Docs i forhold til prosjektarbeid, og dette er da en fin måte å dele og redigere eventuelle bilder som brukes i prosjektet.

Fotofortelingen vår 

Emne: Samskriving

Reflekter over korleis samskriving kan vera verktøy for elev-elev-vurdering.

Samskriving er når fleire kan gå inn på samme dokument og sammarbeide om å skrive. I DKL studiet har vi blitt kjent med Google Docs, som er et verktøy for samskriving. Man kan i dette dokumente selv bestemme hvem som skal ha tilgang og det er en kjemperessurs når flere skal samarbeide om samme tekst eller gi noen tilbakemelding. Når elever skal samarbeide kan de hele tiden se hvilke endringer som blir gjort, hvem som har gjort det og sette på kommentarer. Man kan lett forandre på avsnitt eller ord. I følge sosiokulturelle læringsteorier er læring innenfor en sosial kontekst viktig for å konstruere ny kunnskap (Imsen,2006).

I en artikkel på Forskning.no påpeker førstelektor i norsk ved HIOA, Eritsland, at det å skrive sammen vil være motivernende for aktiv læring og at elevene vil se teksten innenifra, siden de skaper noe og samtidig kan diskutere språklige fenomener. Han sier også at det må lages kjøreregler for samarbeid. At alle skal lyttes til og at det er viktig med loggføring.

For å kunne gjennomføre en slik metodeå samarbeide på er man selvsagt avhengig av tilgjengelig datautstyr og internett. Nå er datatettheten stor i de norske hjem og den bør også være det på skolene. 

Etter selv å ha jobbet med et gruppearbeid der vi har samarbeidet over Google Docs, har jeg en positiv opplevelse. Jeg er helt enig med det Eritsland skriver. Gruppa vår hadde ingen fysiske møter mens vi arbeidet med oppgaven, dette syns jeg var litt tungvindt. Jeg foretrekker fremdeles å møte gruppen før vi starter arbeidet. Der kan vi lettere diskutere oppgaven og hvordan vi skal fordele arbeidet. Vi slipper å vente til alle har vært pålogget og lagt inn kommentarer før vi setter i gang. Det er en chatfunksjon der, så man kan jo avtale å være pålogget samtidig for å diskutere der. Men likevel, jeg foretrekker en kombinasjon. 

                                                                                                                                                                 

Imsen, Gunn. (2206) Elevens verden. (4. utg) Universitetsforlaget AS 

http://ksikt-forum.no/artikler/2008/9/forutsetninger#_ftn1

Emne: Digital plattform

Problemstilling: Vi velger å følge gratis (eller nesten gratis) prinsippet i studiet. Skulle en heller bruke mer profesjonelle verktøy?

Grunnen til at vi benytter oss av gratisprinsippet i dette studiet er fordi de aller fleste av oss er, eller skal bli lærere. Vi skal derfor ut i skolen som IKT-didaktikere og revulosjunere og integrere skolehverdagen med vår nyvunnede digitale kompetanse. Vi kommer derfor til å benytte oss av mer enn Microsoft office og googling i undervisningen. De fleste norske skoler har et relativt stramt budsjett og derfor burde man prioritere innkjøp av pcer og elementært utstyr som mikrofoner og høretelefoner (nevner ikke smartboard her ettersom det koster mer enn fem pcer tilsammen, og strengt tatt ikke går under elementært utstyr. Enda.), enn å blåse de av på svindyre profesjonelle verktøy. Eller? Dette krever en viss kompetanse, forhåpentligvis besitter vi som har gått dette studiet denne kompetansen når vi er ferdige til våren. Vi trenger kompetanse til å vite hvike gratismuligheter som er der ute, hva som er best og hvordan vi bruker det.

BSA Norge har utført en undersøkelse ved BI og NTNU der det kommer frem at 75 prosent av de spurte vil benytte seg av piratkopiert programvare i fremtiden (idg.no). Det dette sier oss er at unge i dag ikke er interessert i å betale for programvare, og derfor er det viktig at skolen benytter seg av dette gratisprinsippet, for det er disse gratisprogammene elevene vil benytte seg av uansett. Eller så vil de gjøre det når skolen introduserer dem for det. Vi kan være med på å vise dem at det finnes gode gratisløsninger fremfor piratkopiering. Nå bruker ikke vi Linux på skolen, så jeg er innmari fornøyd med at jeg slipper å begi meg ut i denne debatten.

De fleste skolene benytter seg av Microsoft office, noe de fleste også har eller har hatt på sin private pc. I dag finnes det alternativer som jeg mener er mer enn gode nok, og enkle å bruke. Open Office som undertegnede bruker, minner så mye om Word at omstillingen har gått relativt smertefritt. Det samme kan jeg si om Google kontoen og dens muligheter som vi nå skal utforske i dette studiet. Og, når de aller fleste velger å piratkopiere Windows framfor å bruke Linux som er et gratis alternativ, så sier nok dette litt om at vi liker det som er kjent og kjært, fremfor å prøve noe nytt?

                                                                                                                                                               

http://www.idg.no/computerworld/article230173.ece