Reflekter over korleis samskriving kan vera verktøy for elev-elev-vurdering.
Samskriving er når fleire kan gå inn på samme dokument og sammarbeide om å skrive. I DKL studiet har vi blitt kjent med Google Docs, som er et verktøy for samskriving. Man kan i dette dokumente selv bestemme hvem som skal ha tilgang og det er en kjemperessurs når flere skal samarbeide om samme tekst eller gi noen tilbakemelding. Når elever skal samarbeide kan de hele tiden se hvilke endringer som blir gjort, hvem som har gjort det og sette på kommentarer. Man kan lett forandre på avsnitt eller ord. I følge sosiokulturelle læringsteorier er læring innenfor en sosial kontekst viktig for å konstruere ny kunnskap (Imsen,2006).
I en artikkel på Forskning.no påpeker førstelektor i norsk ved HIOA, Eritsland, at det å skrive sammen vil være motivernende for aktiv læring og at elevene vil se teksten innenifra, siden de skaper noe og samtidig kan diskutere språklige fenomener. Han sier også at det må lages kjøreregler for samarbeid. At alle skal lyttes til og at det er viktig med loggføring.
For å kunne gjennomføre en slik metodeå samarbeide på er man selvsagt avhengig av tilgjengelig datautstyr og internett. Nå er datatettheten stor i de norske hjem og den bør også være det på skolene.
Etter selv å ha jobbet med et gruppearbeid der vi har samarbeidet over Google Docs, har jeg en positiv opplevelse. Jeg er helt enig med det Eritsland skriver. Gruppa vår hadde ingen fysiske møter mens vi arbeidet med oppgaven, dette syns jeg var litt tungvindt. Jeg foretrekker fremdeles å møte gruppen før vi starter arbeidet. Der kan vi lettere diskutere oppgaven og hvordan vi skal fordele arbeidet. Vi slipper å vente til alle har vært pålogget og lagt inn kommentarer før vi setter i gang. Det er en chatfunksjon der, så man kan jo avtale å være pålogget samtidig for å diskutere der. Men likevel, jeg foretrekker en kombinasjon.
Imsen, Gunn. (2206) Elevens verden. (4. utg) Universitetsforlaget AS
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar